Ja, nå skjer det endelig. Noe jeg har ventet på en god stund. For alle som vet meg skjønner at dett en viktig tid for meg. Jeg er litt på overtid for dette, men jeg skal endelig komme inn for min 3 botoxinjeksjon i skulderen og muskulaturen.
Jeg flyttet til Oslo for rundt ett år siden der jeg har blitt presset ned som den lille dritten de tror jeg er. Jeg trodde aldri at Haukeland skulle være min redning i mine fremtidige problemer etter 23 år med kjemping mot Helse Bergen.
De har endelig innsett at det ikke bare ligger i hodet mitt. Og jeg kjenner jeg blir forbanna over alle som misbruker «drugs» for å føle seg «bedre» og «komme seg igjennom dagen». De ødelegger for alle andre pasienter som faktisk har behov på samme medisiner.
Dette gjelder sykehusinnleggelser. Så når Paracet ikke er nok, så tar jeg kontakt med sykehuset. Dessverre så havner jeg på Ullevål sykehus med dette. Oslo har ett fantastisk system når det gjelder Prehospitale tjenester. Ambulansen i Oslo fortjener en shoutout! De behandler alle pasienter med respekt, verdiget og de ønsker det beste for deg som pasient. Problemet er når man blir innlagt.
Ullevål som er nå mitt lokalsykehus er et høl. De oppfører seg som kongen på toppen. De har ingen mening enn annen for seg selv. De sier en ting og gjør noe helt annet. De har fått flere advarsler fra ulike sykehus i landet og allikavel holder de på som de gjør. Jeg tror ikke jeg er den eneste som synest det. De er best. De er størst og de er alltid rett.
Fastleger er steik forbanna på det sykehuset. Å se frustrasjonen i fastlegen min mens hun prøver å finne ut av hva som faktisk skjer er helt priceless. Jeg har heldigvis en flink fastlege. Hun prøver å finne ut av ting så godt hun kan.
Jeg er avhenging av oppfølging av spesialisthelsetjenesten og tett oppfølging av fastlegen. Jeg har jobb i Oslo og elsker jobben min. Jeg ønsket at sykehusene snakket sammen, men det er en vegg mellom Øst og Vest.
Håper ting blir bedre…signing out for now!
Martin’s Liv 