Jeg har levd hele livet mitt med denne skaden og det har vært mye oppturer og nedturer med den. Jeg var ikke mye påvirket i barnehagen når jeg gikk der da jeg følte meg mer akseptert blant alle som var der.
Problemene mine startet da jeg begynte på skolen. Jeg ble eldre og begynte å utvikle meg. Sykehuset ønsket å utføre flere operasjoner på meg som gjorde at jeg automatisk var den “spesielle” i klassen.
Jeg husker brøkdeler av min tid fra 1-4 klasse på skolen, men jeg husker nok til at det ikke var en god opplevelse. Jeg bodde på et lite sted. Ute på landsbygden. Alle kjente alle og folk blir automatisk litt mer spesielle der ute. Nå skal jeg ikke dra alle under samme kam, men det er sånn på små plasser at alle som er annerledes vil få mer stygge blikk eller være utsatt for mobbing. Jeg var dessverre utsatt for begge deler.
Skolen jeg gikk på var en forholdsvis stor skole. Det var 1-7 klasse som de hadde samlet over et større geografisk område. Kunne ikke sammenlignes med en barneskole inni Bergen, men den var akkurat passe.
Jeg ble ikke behandlet særlig godt av skoleledelsen og mine foreldre måtte ut i avisen for å få til et ordentlig treningsopplegg for meg på skolen. Skolen lovte oss, men alt var ganske halvgjort. Løsningen deres var å ta meg ut av timen, ha en assistent som fulgte meg ned til gymsalen og da klatre litt i en ribbevegg. Dette var deres syn på trening. det gikk så langt at fylkeslegen ble involvert. Om dere ønsker å lese saken, samt se et søtt bilde av meg når jeg var liten så er saken fortsatt tilgjengelig på nett her: https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/7pOW8/foedselsskadde-martin-6-ble-kasteball-i-kommunen
Jeg hadde en operasjon en tid mellom 1-4 klasse. Husker ikke årstallet rett her og nå, men etter denne operasjonen måtte jeg gå med armen i gips utover. Litt sånn som man ser på film med en støtte som går fra armen og ned til magen. Jeg ble mobbet for dette og at armen min så så rar ut. Jeg har alltid vært veldig konfliktsky, så jeg har aldri villet ta igjen. Så jeg tok i mot det meste som ble slengt mot meg. Til forskjell fra nå…det hadde ikke skjedd om det hadde vært nåtid 😛 En dag så gikk det så langt at jeg ble slengt i bakken av han som mobbet meg. Armen var fortsatt gipset og jeg holdt på å lege etter operasjonen. Dette skjedde i et friminutt. I stedet for å fjerne mobberen, så fjernet de meg. Skolen mente at jeg skulle “beskyttes” med å låse meg inn på et klasserom i friminuttene. Dette skulle gjøre at jeg ikke ble skadet av noen andre når jeg gikk med gips.
Så der satt jeg, alene i et klasserom i friminuttene og ventet på at venner og klassekamerater skulle komme inn igjen fra friminuttet. Alt de gjorde på den skolen var ganske kritikkverdig.
Noe som gjorde at foreldrene mine tok meg ut av den skolen og bestemte at jeg skulle gå på skolen som var nærmere pappa i stedet. Langt vekk fra galskapen. Jeg fikk nye venner, selvtilliten økte, karakterer økte og jeg hadde det mye bedre. Løsningen deres på mobbeproblemer var ikke å låse noen inne på et klasserom. Det var å ta tak i mobberen. Det er ihvertfall mitt syn på ting, men det kan godt være at noen har et annet syn.
Om man er annerledes, så jobber systemet mot deg om man vil eller ikke. Skjer kanskje ikke med en gang, men du kan banne deg på at det kommer til å skje en gang i fremtiden. Når ballen først har begynt å rulle, så kommer det på rekke etter deg. Min oppskrift var å avfeie ting. Ikke la ting plage meg. Dette er selvfølgelig veldig vanskelig, men prøve å hente frem positive ting i negative ting. Et eksempel er: Jeg falt ned en trapp sist dag, men faen så fort det gikk. Positiv: Gikk fort ned trappen 🙂
Ha en fin kveld!
Martin’s Liv 